Konsekvenser i et livsløpsperspektiv
I figuren nedenfor illustrerer vi hvilke konsekvenser vold og overgrep som barn utsettes for kan få i et livsløpsperspektiv. Konsekvensene er beskrevet med utgangspunkt i at barnet har vært utsatt for vold fra en omsorgsperson, og er utviklingstraumatisert.
Barn fra fosterstadiet til 5 år
Barn som utsettes for vold eller overgrep i sine første levekår kan få forstyrrelser i utviklingen av grunnleggende hjernefunksjoner knyttet til over- og under aktivering (hyper-/ hypoaktivering), følelsesmessig dysregulering, kognitiv utvikling, motorisk og kroppslig utvikling, samt ulike for- mer for tilknytningsvansker.
Barn er mest sårbare for vold og overgrep i sine første leveår. Dette betyr at de potensielle skade- virkningene får stor betydning for barnets utvikling de første leveår og kan forstyrre barnets til- pasning på en rekke områder i livet. Barn er også sårbare for ytre belastninger etter dette, men sårbarheten redusere etter hvert som de blir eldre. Dersom utviklingen i de grunnleggende funk- sjonene (nevnt over) blir forstyrret, kan det få konsekvenser på flere områder senere i livet.
Barn fra 6 til 12 år
Forstyrrelsene i de grunnleggende funksjonene kan gi utslag i form av psykososiale problemer, slik som konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker, kognitiv utvikling og videre i form av skole- faglige problemer, men også i form av relasjonelle problemer, som følge av reguleringsvansker. Barna kan få forstyrrelser i sin opplevelse av trygghet, tillit til seg selv og omverdenen, og utfor- dringer med å skape og holde på vennskap.
Ungdom fra 13 til 18 år
I ungdomsårene går barna gjennom viktige utviklingsstadier. De utvikler egen identitet og har større fokus på relasjoner utenfor familien, slik som venner og kjæreste. Ungdom som har opp- levd vold og overgrep i barndommen og ungdomstiden kan få utfordringer knyttet til å inngå vennskap og kjæresteforhold, og utprøving av egne og andres grenser.
Volds- og overgrepserfaringer kan manifestere seg som psykiske helseplager, skoleproblemer og psykososiale problemer, samt risikohelseatferd. Når det gjelder psykiske helseproblemer er det godt dokumentert at voksne som har vært utsatt for vold og overgrep som barn, og gjerne gjen- tatte ganger i løpet av livet, har økt sannsynlighet for å utvikle en rekke ulike typer psykiske helse- problemer, slik som angstlidelser, depresjon og posttraumatisk stresslidelse (PTSD). De er også i risikogruppen for selvdestruktiv atferd, slik som selvskading, selvmord og spiseforstyrrelser, samt søvnvansker. I tillegg er de ekstra utsatt for risikoatferd, slik som misbruk av alkohol og andre rusmidler.
Ungdom med volds- og overgrepserfaringer er også utsatt for å utvikle skolefaglige problemer, som følge av konsentrasjons- og oppmerksomhetsvansker, og dermed ekstra utsatt for å droppe ut av videregående skole. Som følge av dårlig evne til følelsesregulering er de også utsatt for å få relasjonelle problemer, slik som destruktive parforhold. Det er også økt sannsynlighet for at de vil begå vold mot andre.
Voksne
Mennesker som har opplevd vold eller overgrep i barne- eller ungdomsår, kan få utfordringer på flere områder i voksen alder. Dette gjelder blant annet deltakelse i utdanning og arbeidsliv og andre sosiale sammenhenger. De relasjonelle utfordringene kan vedvare og gi utfordringer i relasjoner til andre mennesker, slik som relasjon til partner og relasjon til egne barn og foreldre.
Det er godt dokumentert at volds- og overgrepserfaringer gir økt risiko for en rekke fysiske helse- plager i voksen alder.