Teoretiske forståelsemodeller
Det finnes en rekke ulike teoretiske perspektiver som er gjeldende, både perspektiver som er nyttige i en individuell klinisk sammenheng, men også perspektiver for å forsøke å forstå og arbeide mer kontekstuelt og innenfor mer utviklingsøkologiske perspektiver.
Et utviklingsøkologisk perspektiv inkluderer ulike nivåer for å arbeide med konsekvenser av vold og overgrep som et komplekst samspill mellom risiko og beskyttelsesfaktorer, både på individ-, foreldre- og samfunnsnivå.
I Norge har vold og overgrep i stor grad blitt forstått i lys av traumepsykologi, med et biologisk utgangspunkt. De siste årene har det utviklet seg et felt innenfor psykologien, utviklingstraumer, som knytter sammen sentrale teorier fra utviklingspsykologi og traumepsykologi.
Utviklingstraumer defineres som «vedvarende eksponering for traumatisk stress, kombinert med sviktende andre-regulering av affekt». De siste årene har det blitt godt dokumentert at vold og overgrep ofte får store konsekvenser når de skjer i omsorgsrelasjoner og i utviklingssensitive perioder av livet. Teorien om den tredelte hjernen og toleransevinduet er biologiske modeller som har vært sentrale i å forstå hvilke konsekvenser vold og overgrep har på hjernen, og hvordan dette påvirker evnen til å håndtere trusler og stressbelastninger senere i livet.
Den tredelte hjernen bygger på at hjernen er hierarkisk oppbygd, og består av tre ulike deler eller funksjonsområder. Hvert område av hjernen har sin egen intelligens, hukommelse og spesielle måte å reagere på overfor ytre påvirkninger. Disse delene utvikler seg nedenfra og opp og består av:
Overlevelseshjernen
Denne delen av hjernen er funksjonell allerede fra fødselen av og regulerer grunnleggende over- levelsesfunksjoner som balanse, pust, hjerterytme, blodtrykk, kroppstemperatur og søvn/våken- het. Overlevelseshjernens viktigste oppgave er å sikre overlevelse og komme raskest mulig unna ulike farefulle situasjoner.
Følelseshjernen
I denne delen finner vi evnen til tilknytning, følelser, enkelte hukommelsesfunksjoner, konsentrasjon, oppmerksomhet, arbeidsminne. Disse funksjonene hjelper oss til å håndtere relasjoner og at vi får dekket våre følelsesmessige behov. I de første leveårene skapes det mønstre for hvordan vi reagerer følelsesmessig. Barn som har omsorgspersoner som har klart å møte deres følelsesmessige behov, vil lære hensiktsmessige reaksjonsmønstre.
Tenkehjernen
Tenkehjernen, eller prefrontalcortex, er lokalisert i pannelappen (den fremre delen av hjernen) og er sentral i forhold til hvordan vi fortolker ulike hendelser og setter dem i sammenheng. Denne delen av hjernen kan bearbeide informasjon, planlegge og ta avgjørelser. Den rommer også språkfunksjoner, minner for fakta, fornuft, bevissthet. Her ligger blant annet områdene som er viktige for vår evne til å håndtere stress og følelser. Denne delen av hjernen er ferdig utviklet tidlig i 20-årene, og barn er avhengige av trygg tilknytning og god reguleringsstøtte for at disse områ- dene skal utvikle seg normalt.