Avslutning
Vi vet nå at det å bli utsatt for vold og overgrep som barn kan få betydelige og livslange konse- kvenser, med nye krenkelser og voldshendelser, mobbing og ensomhet. Det foreligger omfattende internasjonal forskning og kunnskap som viser at mennesker som er utsatt for vold og overgrep tidlig i livet har økt risiko for fysiske og psykiske utfordringer gjennom barne-, ungdoms- og ut i voksenlivet. Det er vist at det er en kumulativ effekt av både tidlig eksponering for belastninger og senere vansker som kan gi ytterligere problemutvikling på en rekke områder senere i livet (eks. skole, arbeid, helse, kriminalitet), samt økt risiko for å bli utsatt for nye overgrep.
Det er også dokumentert at voksne som utøver vold, ofte selv har vært utsatt for flere former for vold som barn, og at negative livsbelastninger og konsekvenser av disse overføres gjennom ge- nerasjoner. Negative barndomsopplevelser kan altså påvirke hvordan livet utfolder seg i voksen alder, både som offer og utøver, noe som forsterker behovet for å arbeide med vold og overgrep i et livsløpsperspektiv. Det er også bred enighet om risikofaktorer knyttet til vold og overgrep. Disse er oftest forankret i barnets sosiale miljø (foreldre med psykiske lidelser eller rusmisbruk), og familier med lav sosioøkonomisk status.
Det å bekjempe vold og overgrep er et satsingsområde for regjeringen. Regjeringen la i foregå- ende stortingsperiode frem en tiltaksplan for å forebygge og bekjempe vold og seksuelle over- grep mot barn og ungdom (En god barndom varer livet ut: 2014–2017). I tillegg har regjeringen fulgt opp og konkretisert tiltakene i handlingsplan mot vold i nære relasjoner (Et liv uten vold: 2014–2017), og det er per i dag foreliggende en opptrappingsplan mot vold og overgrep for pe- rioden 2017–2021.
Det er på tross av mange år med tiltaksplaner og opptrappingsplaner på volds- og overgrepsfeltet fortsatt begrenset med kunnskap og data fra nasjonale studier som fokuserer på utsatte barn og unge. Det er også mangelfull systematisk kunnskap om hjelpebehov i denne utsatte risikogruppen.
I vår gjennomgang av kunnskap fra feltet er det tydelig at forskning på feltet i stor grad er preget av krysseksjonelle studier, der kausalitet eller årsakssammenhenger vanskelig lar seg beskrive. Vi kunne ønske oss at det i en nasjonal kontekst etableres studier med et longitudinelt design. Et slikt forskningsdesign har etter vår vurdering et unikt potensial for å forbedre forståelsen av prosessene som er med å påvirke usatte barn og unges utvikling, der det å få mulighet til å følge det enkelte barn og voksne over tid vil kunne belyse mange aspekter og stadier i utviklingen. En longitudinell studie gir også en unik mulighet til å kunne forstå hva som påvirker og får betydning for konsekvenser av tidlig eksponering for vold og overgrep i et livsløpsperspektiv.
Med bakgrunn i kunnskapsoppsummeringens funn ser Stine Sofies Stiftelse det som avgjørende at alle forebyggende, avdekkende og ivaretakende tiltak sees, og etableres, med et livsløpsper- spektiv. Det er kartlagt at vold og overgrep mot barn har omfattende konsekvenser på individ- og samfunnsnivå. Denne kunnskapsoppsummeringen peker nettopp på at innsats mot at vold og overgrep forekommer første gang, at vold og overgrep avdekkes så tett opp mot hendelsen som mulig og at barn og unge sikres god ivaretakelse bør være prioriterte innsatsområder. På denne måten vil barna få best mulig forutsetninger for et godt barne-, ungdoms- og voksenliv, til tross for sine opplevelser.