Avdekking av vold og overgrep
Vold og overgrep er tabubelagte temaer som det er vanskelig å dele med andre. Barn som erfarer vold og overgrep forteller sjeldent om det hvis de ikke blir spurt. En stor studie fra USA har doku- mentert at 27,8 prosent av de som hadde blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn, aldri hadde fortalt noen om overgrepene123. I NKVTS sin omfangsstudie fra 2015 hadde over halvparten av de som hadde vært utsatt for vold aldri fortalt det til noen. Blant de som hadde blitt voldtatt hadde 21,3 prosent ikke fortalt det til noen.
Andre studier har videre dokumentert at det kan gå svært lang tid før volds- og overgrepsofre forteller om det. En norsk studie blant brukere av støttesentrene som hadde opplevd seksuelle overgrep som barn, viste at det i gjennomsnitt gikk 17,2 år fra det første overgrepet ble begått til offeret fortalte om det for første gang124. Studien dokumenterte også at jo lavere alder barnet hadde da første overgrep ble begått, dersom utøver var en person som barnet kjente, og dersom barnet i tillegg hadde andre negative opplevelser i oppveksten, jo lengre tid tok det før man for- talte om overgrepet. Internasjonale studier viser at de som aldri hadde fortalt noen om hva de har vært utsatt for, eller som ventet svært lenge før de fortalte om det, hadde flere psykiske plager, slik som PTSD, alvorlig depresjon125, mellommenneskelige problemer og seksuelle problemer126.
Det finnes god dokumentasjon på at barn som har psykiske helseproblemer som følge av trauma- tiske erfaringer, har god nytte av behandling som nettopp er traumespesifikk127. Det er derfor viktig at fagpersoner som skal hjelpe barnet, har kunnskap om at barnet har vært utsatt for traumatiske opplevelser128. Norske studier viser at hjelpeapparatet i for liten grad er kjent med at pasientene har voldserfaringer. I NOVA sin omfangsstudie fra 2007 kommer det frem at hvert fjerde offer for grove krenkelser hadde hatt kontakt med BUP129. En norsk retrospektiv studie av 18-åringer viser at 60 prosent av de som hadde vært til behandling i BUP hadde erfaringer med vold i hjemmet. Dette var kun registrert i pasientens journal i 0,4 prosent av sakene130. Dette tyder på at terapeuter i BUP i alt for liten grad evner å avdekke volds- og overgrepserfaringer hos barna.
Barneombudets rapport om barn og unge utsatt for vold og overgrep131 , Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes nevner blant annet følgende årsaker til at barna ikke forteller:
- De tror det er normalt å ha det sånn
- De utsettes for trusler og tvang
- De tror ikke at voksne vil tro på dem
- De vet ikke at det er hjelp å få