Betydningen av å forebygge og avdekke
Som vi har sett, er vold og overgrep mot barn et stort folkehelseproblem. Konsekvensene av vold og overgrep er ikke bare helsemessige, men koster også samfunnet flere milliarder kroner årlig. I dette kapittelet skal vi se nærmere på de samfunnsøkonomiske konsekvensene av vold og over- grep mot barn.
Samfunnsøkonomiske konsekvenser
I tillegg til helsemessige plager, kan vold og overgrep få sosiale konsekvenser som manglende deltakelse i samfunnet, isolasjon, økonomiske problemer og arbeidsledighet. VISTA Analyse utarbeidet en rapport på oppdrag for Justisdepartementet i 2012, om Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner. I forbindelse med NOU 2017:15 Svikt og svik ble det gjort oppdaterte beregninger. Det er ikke utarbeidet beregninger for de samfunnsøkonomiske konse- kvensene av vold mot barn og unge spesielt. Konsekvensene av vold i nære relasjoner tar derfor opp i seg flere voldsofre enn om man hadde sett på vold mot barn spesielt.
Den samfunnsøkonomiske kostnaden av vold og overgrep er beregnet til omlag 41 milliarder kroner (2015-kroner). Dette fordeler seg på om lag 8 milliarder i form av utgifter over statsbudsjettet til forebygging og behandling, innenfor blant annet barnevern, helsevesen, politi og rettsvesen. Den største kostnaden for samfunnet er tapt arbeidsfortjeneste, som er beregnet til 33 milliarder. De samfunnsøkonomiske kostnadene per individ spenner fra svært høye til forholdsvis små.
Her er det store kjønnsforskjeller. En studie som SINTEF publiserte høsten 2017, dokumenterer at kvinner som har vært utsatt for vold fra en i nær relasjon eller seksuelle overgrep i barndommen, har 2,5 ganger så høy risiko for å bli uføretrygdet sammenlignet med andre kvinner120. Dette gjelder særlig handlinger som var påført bevisst, og ikke “blind vold”. Studien fant at menn som har vært utsatt for traumatiske opplevelser ikke har tilsvarende risiko for å bli uføretrygdet.
Den amerikanske nobelprisvinneren i økonomi, James Heckman, har undersøkt den samfunns- økonomiske gevinsten av tidlig innsats, ved å sammenstille studier innenfor økonomi og utviklingspsykologi. På denne måten dokumenterte Heckman at tidlig innsats har en betydelig positiv effekt på fullførelse av utdanningsløp og deltakelse i arbeidslivet. Gevinstene viste seg å være særlig store for barn i vanskeligstilte familier. Man forklarer effektene av tidlig innsats med at alt vi lærer tidlig i livet, gjør det lettere for oss å lære nye ting senere.