Vold og overgrep i et livsløpsperspektiv
I familier ser man tendenser til at vold og overgrep går i arv. Man kan betegne det som at familien har viklet seg inn i et voldssystem: «Voldens inntreden i familien endrer familiesystemet og skaper et system der samhandling og kommunikasjon organiseres i forhold til volden og muligheten for ny vold». Når det først har skjedd en alvorlig voldsepisode, vil det alltid skape en mulighet for at det kan skje ny vold. Dette omtales som latent vold, og vil i stor grad styre atferden til de som lever i en slik situasjon. Risikoen for ny vold styrer den voldsutsattes handlinger. Slik er volden alltid tilstede, i kraft av sin mulighet.
I de senere år er det etablert mye kunnskap hvordan barn og unge som er utsatt for vold eller overgrep i barndommen er ekstra utsatt for reviktimisering.
Fra norske studier vet vi at jenter som hadde blitt utsatt for alvorlig fysisk vold fra foresatt i barn- dommen, er ekstra utsatt for voldtekt før fylte 18 år eller seksuell omgang før fylte 13 år73. Kvinner som har blitt utsatt for fysisk vold (alvorlig vold fra foresatte, vitne til vold mellom foresatte) eller seksuelle overgrep i barndommen (seksuell omgang før 13 år av en minst fem år eldre person eller voldtekt før 18 år) er i mye større grad utsatt for voldtekt som voksen, alvorlig vold som voksen og alvorlig partnervold. NKVTS holder på med en longitudinell studie om vold, helse og revikti- misering som skal ferdigstilles i 2018 og som skal undersøke hvilke mekanismer som har effekt og som fører til at unge voldsutsatte blir ofre på nytt.
Studier viser at en stor andel voksne som utøver vold, selv har vært utsatt for flere former for vold som barn. Dette betyr at ofre for vold og overgrep har økt risiko for å videreføre voldsarven, gjennom å utøve vold mot sin partner og egne barn, eller å utføre seksuelle overgrep. NKVTS beskriver i sin rapport om behandlingstilbudet til voksne som utøver vold, hvordan barndomser- faringene kan knyttes til de problemene en ser hos voksne som utøver vold.