NKVTS trekker frem at følelsen av skyld og skam har stor betydning for utviklingen av psykiske problemer hos voksne som har vært utsatt for vold i barndommen27. De fant også indikasjoner på at voldsutsatte barn har dårlig sosial støtte og ofte føler seg ensomme. Dette kan bidra til å forverre konsekvensene, ettersom sosial støtte er en viktig beskyttelsesfaktor for psykisk helse generelt, og kanskje spesielt for voldsutsatte barn og unge. I tillegg begynner de fysiske konse- kvensene av traumatiske erfaringer i barndommen å slå inn, som dokumentert i ACE-studien. Barndomstraumer øker sannsynligheten for en rekke fysiske plager, slik som irritabel tarmsyn- drom, migrene, slag, kroniske ryggsmerter, kronisk utmattelsessyndrom, diabetes, astma, magesår og muskelknuter i livmoren28.
Når det gjelder psykiske helseproblemer, gjelder det samme som for ungdom; voksne voldsofre har økt risiko for en rekke ulike lidelser, slik som angst, depresjon, PTSD, samt økt sannsynlighet for misbruk av alkohol og andre rusmidler29.
Som følge av reguleringsvansker fra tidlig i livet, vil også voksne streve med følelsesregulering. Dette kan resultere i økt sannsynlighet for å utøve vold mot andre og økt sannsynlighet for å utvise skadelig seksuell atferd30.
Det er også påvist at voksne som har volds- og overgrepserfaringer, har økt risiko for å gå inn i destruktive relasjoner og bli offer for partnervold31. De har også økt risiko for å bli utsatt for voldtekt.
Undersøkelser tyder dessuten på at en stor andel av de som begår voldshandlinger som voksne, selv har vært utsatt for vold eller overgrep som barn32. Dette understreker betydningen av at vold og overgrep må ses i et livsløpsperspektiv, ikke bare for å ivareta voldsutsatte barn på en best mulig måte, men for å forebygge at voldsutøvelsen overføres til nye generasjoner. I kapittel 4 om hva som kjennetegner utøvere av vold og overgrep, ser vi nærmere på hvilke mekanismer som bidrar til dette.