Barnas Havarikommisjon 2024 – De minste barnas stemme i rettssystemet
De minste barnas stemme i rettssystemet
Du trenger ikke fortelle
Isak er fem år gammel. Foreldrene er skilt og har vært det siden Isak begynte i barnehage. De ansatte der kjenner ikke bakgrunnen for skilsmissen, men vet at far satt i fengsel i om lag ni måneder det første året Isak gikk der.
Isak sin storebror, Lukas, er 15 år gammel og går på skole. Barnehagen vet at det har vært en svært vanskelig barnefordelingssak, og at retten til slutt bestemte at guttene skulle være 50/50 hos mor og far.
Etter en samling i barnehagen der pedagogisk leder snakket om hva voksne har lov til og ikke har lov til å gjøre med barn, blir Isak veldig stille. Han er vanligvis full av liv og energi etter samlingene. De ansatte reagerer og spør om det er noe galt. Isak stiller noen litt rare spørsmål: «Siden voksne ikke har lov til å ta på tissen min, hvorfor får jeg lov å ta på voksentiss da?». «Hvorfor er det sånn at tissen til voksne kan vokse?».
De ansatte i barnehagen vet det kan komme reaksjoner etter slike samlinger, og er godt forberedt. De skriver med en gang ned hva Isak har fortalt, i en rapport. Isak får leke litt med de andre barna, før pedagogisk leder og en assistent tar gutten til side og spør om de får lov til å snakke litt med han.
De spør om han kan fortelle litt mer om det han spurte om etter samlingsstunden. De får svar som gjør at de mistenker at Isak forteller om seksuelle overgrep utført av far. I samtalen gjør de imidlertid
to «feil». De spør direkte om det er pappa som har gjort dette, og om han ble redd da pappa gjorde dette.
Pedagogisk leder melder saken til barnevernet som umiddelbart anmelder til politiet. Politiet får raskt tak i rapporten fra barnehagen. På bakgrunn av tidligere domfellelse bestemmer politiet seg for å aksjonere. Far satt nemlig fengslet for oppbevaring av overgrepsmateriell som mor oppdaget da hun gikk gravid med Isak. De pågriper far i sitt hjem samme dag. Etter tre dager i varetekt blir han løslatt.
Etter en uke blir storebror Lukas innkalt til tilrettelagt avhør. Han blir forklart hvorfor han er der, hva som har skjedd og at han nå skal fortelle det han vet. Siden Lukas er over 15 år, får han også beskjed om at han ikke trenger å fortelle noe som kan gjøre at pappa kommer i fengsel. Lukas blir fort stille, og det kommer nesten ingen informasjon ut av det tilrettelagte avhøret.
Etter fire uker får mor et brev om at saken er henlagt på bevisets stilling. Tre dager senere ber far, via sin advokat, om at normalt samvær skal gjenopptas førstkommende helg.