Barnas Havarikommisjon 2024 – Vold mot de minste
Meldeplikt ved alvorlig skade
Sammen for de minste
Vi vet at noen foreldre skader sitt eget barn. For helsepersonell som får et skadet barn inn på akutten er det å redde barnet og redusere skadeomfang den viktigste oppgaven. Den neste oppgaven bør være å forhindre at noe slikt skjer igjen. Hvis vold mot små barn ikke blir avdekket, kan barna bli sendt hjem, og utsatt for ny og kanskje mer alvorlig vold. Det må bli lettere for helsepersonell å melde slik at politiet kommer raskere i gang med etterforskning.
7.3.1 Tid er kritisk
Brudd heles. Blåmerker forsvinner. Hevelser går ned. Spor slettes. Derfor må alarmen gå noen ganger. Myndighetene må derfor ha mulighet til å slå full alarm, og sette inn både behandlings- og etterforskningsressurser innen kort tid. Tid er kritisk. «The golden hour» kaller man det i England. Det krever bred og rask utredning av både helsepersonell og etterforskning av politi. Et dreamteam. Det blir ingen «gyllen time» hvis ikke politiet får tidlig beskjed om det skadede barnet.
Vi mener at loven ikke beskytter barna godt nok mot vold.
Vi mener at helsepersonelloven ikke beskytter barna godt nok mot vold. Loven sikrer ikke at vold blir avdekket. Helsepersonelloven blir dermed et alvorlig hinder for at vold mot barn ikke blir avdekket.
Når barn blir behandlet på sykehus er den klare hovedregel at helsepersonell har taushetsplikt. Ingen opplysninger går videreverkentilbarnevernellerpoliti.Det er viktig og riktig. Men noen ganger er det mer viktig og riktig at opplysningene går videre. Ikke for å mistenke foreldrene, men av omsorg for barnet.
7.3.2 Plikt til å avverge
Helsepersonell har, som alle andre, en plikt etter straffeloven § 196 til å avverge alvorlige skader på barn. Da settes taushetsplikten til side. Helsepersonell kan da avverge skade ved å melde til politiet.
Men – det gjelder bare for de mest alvorlige skadene og det må fremstå «som sikkert eller mest sannsynlig at lovbruddet er eller vil bli begått.» Det er en veldig høy terskel. Selv om man har grunn til å tro at et barn har blitt mishandlet, vil mange vegre seg for å konkludere med at det er mest sannsynlig at foreldrene vil begå nye grove overgrep. Hva om jeg tar feil? Kan jeg bli straffet? Tenk på belastningen for foreldrene? Vil politiet komme i full uniform og vil de ankomme nabolag med blålys og sirene? Det er så mange betenkeligheter at selv åpenbare saker kan stoppe opp og bortforklares med taushetsplikten.
Helsepersonell skal også varsle politiet dersom det er «nødvendig for å avverge alvorlig skade på person» jf. helsepersonelloven § 31. Tilsvarende som straffeloven § 196, kan varsling kun gjøres for å avverge skader. Melding kan med andre ord kun gis for å avverge skader. Indikasjoner på en voldshendelse vil ofte gi grunn til å frykte nye voldshendelser. I prinsippet må imidlertid helsepersonellet gjøre en vurdering av hva som er nødvendig for å avverge skade – det er ikke tilstrekkelig med indikasjoner på at det har forekom– met vold. Bevissikringsog etterforskningshensyn gir ikke grunnlag for å varsle politiet.
7.3.3 Lavere terskel
Dagens varslingsregler er altså utelukkende innrettet for å forebygge nye skader. Helsepersonell kan ikke varsle politiet for å avdekke årsakene til påførte skader på barn.
Terskelen må bli lavere for å melde til politiet, særlig for de minste barna. Det må ligge til grunn noe vi kan kalle en «systemisk mistillit»
Når barn blir skadet, bør avklaring av årsaken være like viktig som å forebygge at det skjer igjen. Regelverket bør også ta høyde for at vold mot de minste vil være vanskelig å avdekke, og at det er vanskelig å se for seg foreldre som utøver vold mot sine barn. Da bør varslingsreglene i minst mulig grad legge opp til skjønnsmessige og subjektive vurderinger av hvor sannsynlig det er at barn har blitt, blir eller vil bli utsatt for vold eller liknende og i større grad bygge på objektive holdepunkter som tar saken vekk fra personlige forhold – for barnas skyld.
Hvis politiet kommer raskere inn, øker muligheten for å avdekke vold. Det gir større mulighet til å etterforske, renvaske og gi nødvendig hjelp som sikrer at det ikke skjer igjen. Disse sakene krever et godt og forpliktene samarbeid mellom helsepersonell, politi og barnevernstjenesten, for eksempel en felles forskrift for alle tre enhetene.