Barnas Havarikommisjon 2024 – Vold mot de minste

Helseanmerkning

Vern av det ufødte barnet

Personer som har gjennomført straff for utøvd vold eller seksuelle overgrep i nære relasjoner, utgjør en trussel for både partner og barn. Under og etter svangerskapsomsorgen bør de få tilbud om ekstra oppfølging med fagpersoner som har inngående kjennskap til vold, og som kan tilby helsehjelp og oppfølging.

7.2.1 En gang forelder – alltid forelder

Noen foreldre har opplevd vold i egen barndom. Andre har selv utøvd vold, og kan være tidligere straffedømt for vold mot en partner. Selv om straffen er sonet, er det en forhøyet risiko for å begå ny vold eller overgrep.

En person som er dømt for seksuallovbrudd mot barn, kan bli idømt rettighetstap1. Det kan bety at voldsutøver er fradømt retten til å være trener på idrettslaget, speiderleder og barnehagelærer. I tillegg vil en rekke slike stillinger og verv kreve politiattest.

Det betyr at en person med alvorlig voldshistorikk kan møte på helsestasjonen som forelder. Verken partner, helsestasjon, lege, eller jordmor vet om tidligere straffbare forhold. En person med høy risiko for å begå ny vold får derfor ikke alltid den oppfølging, veiledning, støtte og hjelp til familien som de hadde behøvd. For den gravide og barnet i magen kan dette få fatale følger.

Hva om helsepersonell fikk et «rødt flagg» opp når en voldsdømt person kommer til samtale på helsestasjonen? Kan det bidra til at den voldsdømte får hjelp til å bli en tryggere forelder, og dermed redusere sårbarheten og risikoen for ny vold mot egen partner eller barn?

Det er ikke mulig å fradømme noen retten til å bli foreldre, men vi kan i større grad tilrettelegge for å styrke barnets rettsvern.

7.2.2 Retten til privatliv

Det følger av den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8 nr. 1 at «enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og korrespondanse»2. Innhenting og formidling av informasjon fra strafferegisteret må anses som et inngrep i retten til respekt for privatlivet etter denne bestemmelsen.

Men det kan gjøres inngrep i denne rettigheten med grunnlag i EMK artikkel 8 nr. 2. Et inngrep må da ha et legitimt formål, være i samsvar med lov og anses nødvendig i et demokratisk samfunn. Medlemsstatene har en såkalt vid skjønnsmargin når det kommer til hvilke tiltak som skal settes inn for å sikre statens positive forpliktelse gjennom EMK art. 8 for å eksempelvis hindre vold i nære relasjoner.4

7.2.3 Politiet har taushetsplikt

Hovedregelen er at politiet har taushetsplikt om det politiet får vite om «noens personlige forhold». Det står i politiregisterloven § 235. Når en person har begått en straffbar handling, vil det som et klart utgangspunkt være omfattet av politiets taushetsplikt.

Det innebærer at verken domfeltes partner, helsepersonell eller andre i utgangspunktet får kjennskap til at vedkommende tidligere er dømt for vold. Det gjelder selv om en avsagt straffedom i utgangspunktet er offentlig informasjon.

Det er imidlertid ett unntak fra dette som kan være relevant for vår del.

7.2.4 Opplysningsrett – offentlige

Politiet har etter politiregisterloven § 30 første ledd en opplysningsrett overfor andre offentlige organer, og det fremgår her at politiets taushetsplikt ikke er

«til hinder for at opplysninger utleveres til andre offentlige organer
i deres interesse, dersom dette er nødvendig for å fremme mottakerorganets oppgaver etter lov, eller for å hindre at virksomhet blir utøvd på en uforsvarlig måte».

Det følger av politiregisterforskriften § 9-6 nr. 7 at opplysninger blant annet kan utleveres til

«barnevernmyndighetene i forbindelse med barneverntjenestens ivaretakelse av sine oppgaver etter barnevernloven».

I utredningen Svikt og svik6 står det følgende om politiets praksis når de får kjennskap til gravide kvinner som utsettes for vold:

Utvalget kjenner ikke til hvordan dette praktiseres av politiet over hele landet. Utvalget har forespurt Politidirektoratet om hvilken praksis politiet har dersom politiet får kunnskap om en gravid kvinne som utsettes for vold i nære relasjoner, eller som ruser seg, eller der man ser at hjemmet til en gravid kvinne er i en slik tilstand at politiet blir bekymret for omsorgsevnen, eller der det er forhold tilknyttet barnets far som gjør at politiet blir bekymret for barnets sikkerhet og omsorg etter fødselen.

Forespørselen er videresendt fra Politidirektoratet til Oslo politidistrikt. De opplyser at de praktiserer dette slik at der politiet er i kontakt med gravide rusmisbrukere, sendes det en bekymringsmelding til Nav, som håndterer saken videre med blant annet melding til barneverntjenesten.

Videre opplyses det at det fremstår som noe uklart hvor langt plikten til å melde til barneverntjenesten strekker seg når det gjelder øvrige situasjoner med gravide, og at det kan synes som om det er behov for avklaringer eller en klar hjemmel
for de tilfellene der barnet enda ikke er født.

7.2.5 Opplysninger – private

Etter politiregisterloven § 27 annet ledd nr. 2 kan politiet gi opplysninger til private hvis det er nødvendig for å forebygge lovbrudd og andre løsninger må antas å være utilstrekkelige.4 I tillegg til dette må slik informasjonsdeling være forholdsmessig. Det vil si at forhold som taler for og mot informasjonsdeling må veies opp mot hverandre.

Følgende fremgår av forarbeidene:

Det er lagt opp til en forholdsvis restriktiv adgang for slik utlevering av opplysninger. Bestemmelsen åpner for eksempel ikke for å gi adgang til en mer rutinemessig informasjon til nabolaget når for eksempel en pedofildømt løslates fra soning og tar opphold der, jf. dog nedenfor i kommentaren til tredje ledd.

[…]

I svært mange tilfeller vil det både være godt personvern og god kriminalitetsforebygging å underrette mistenkte om at politiet vet om hans «planer» eller tilbøyeligheter, og at man

vurderer å underrette arbeidsgiver, husvert med videre. Dette gir vedkommende en mulighet til å hindre at opplysninger om han blir spredd, ved for eksempel straks å avslutte arbeidsoppdraget, eventuelt selv fortelle om sin bakgrunn med videre.

Som nevnt ovenfor vil det normalt ikke være adgang til å underrette nabolaget om pedofile som tar opphold der, men dette kan fortone seg annerledes når risikoen for overgrep øker. Blir politiet for eksempel kjent med at den pedofilidømte har meldt seg som trener for pikelaget i fotball i aldersklassene 8-10 år, er man åpenbart i en situasjon hvor idrettslagets ledelse kan orienteres.

Likeledes vil foreldrene kunne varsles dersom politiet observerer eller får kjennskap til at vedkommende prøver å få kontakt med barn som bor i nabolaget.

Videre står det at man i vurderingen særlig skal se hen til hvor sikre opplysningene er, hvor sensitive opplysningene er, hva som blir de personvernmessige konsekvenser av utleveringen, herunder risikoen for en videre spredningsfare, og faren og alvorligheten ved den straffbare handling det er risiko for.

Det er tydelig at dette er en snever unntaksregel. Det innebærer at det kun vil være i helt spesielle tilfeller at politiet for eksempel kan dele informasjon om tidligere domfellelser med private som har behov for denne informasjonen.

Det kommer frem av forarbeidene at

«[d]et særskilte kravet om nødvendighet i kombinasjon med at andre løsninger må antas utilstrekkelige vil
i realiteten innebære at utlevering til private i forebyggende øyemed bare er tillatt når dette er den eneste realistiske mulighet for å oppnå den forebyggende effekt».7

Bestemmelsen sikrer dermed ikke noe helhetlig vern. Den legger opp til konkrete og individualiserte vurderinger, uten å si så mye mer om hvilken grad av risiko som kreves før man deler taushetsbelagt informasjon.

Spørsmålet er derfor:

1) om denne bestemmelsen skaper et tilstrekkelig vern for det ufødte barnet,

eller

2) om det er behov for ytterligere regelverk som i større grad sikrer at den ene foresatte får kunnskap om tidligere domfellelser for vold.

7.2.6 Forslag til lovendring

Personer med økt risiko for å utøve vold i nær relasjon, utgjør en alvorlig trussel for både partner og barn. Vi må være så modige å spørre oss selv: Bør vi i større grad formidle opplysninger om voldsdømte for å forebygge ny vold mot små barn?

Straffedommer er i utgangspunktet, som tidligere nevnt, offentlig informasjon. Derfor er det begrenset med prinsipielle betenkeligheter som taler mot en slik informasjonsdeling.

Kunnskap om voldsrisiko kan gi mulighet for bedre hjelp og oppfølging til både de som utsettes for vold, men også de som utøver vold. Under svangerskapsomsorgen og i løpet av barnets første leveår bør det gis tilbud om ekstra oppfølging med fagpersoner som har inngående kjennskap til vold, og som kan tilby helsehjelp og oppfølging. Det øker muligheten for å forebygge vold mot barn på et tidlig tidspunkt.

7.2.7 Opplysningsrett overfor gravide

For det første må det klargjøres at politiet kan ha en opplysningsrett også om gravide som utsettes for vold. Opplysningene må kunne deles med barnevernstjenesten i tillegg til den kommunale helsetjenesten.

7.2.8 Rettighetstap – «helseanmerkning»

Det må i tillegg sees på mulighetsrommet for å fange opp personer som vurderes å ha høy risiko for å utøve vold på nytt. Målet er å forebygge ny vold mot de minste barna.

Vårt forslag er å utrede muligheten for at domstolen i en straffesak kan idømme rettighetstap i form av en anmerkning som viser at vedkommende er dømt for alvorlig form for vold eller seksuelle overgrep. En form for «helseanmerkning», på lik linje med registrering i DNA-registeret og lovbrudd av en viss alvorlighetsgrad.

En form for «helseanmerkning» vil kunne være aktuelt for personer som er dømt for alvorlig vold i nære relasjoner, eller mot barn, og domstolene vurderer at det er stor sannsynlighet for gjentagelse.

Jordmor eller lege som følger opp personen i forbindelse med svangerskap, vil kunne få tilgang til opplysninger om «helseanmerkning». En slik anmerkning må føre til tilbud om ekstra oppfølging og helsehjelp under og etter svangerskapet. Det bør derfor tilbys egne samtaler med begge foreldre, også far, i forbindelse med svangerskapsoppfølging.

Sider: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29