Barnas Havarikommisjon 2024 – Vold mot de minste
Konklusjon
I dag vet vi at både rus og vold kan føre til at barnet blir født med store skader. Barn er helt avhengige av omsorg og kjærlighet. Både rus og vold kan føre til at mor og far ikke klarer å gi barnet den omsorgen det trenger for å få en trygg og sunn utvikling. Konsekvensene av vold kan derfor bli omfattende både før og etter fødsel.
7.1.4.1 Risiko for den gravide og barnet
Når gravide utsettes for vold, må hensynet til å beskytte det ufødte barnet mot skader under svangerskapet veie tyngre enn i dag. Rettsvernet må styrkes for å kunne forhindre alvorlige følger både for barnet og mor. At volden avdekkes, er også viktig for at voldsutøver skal få hjelp.
De samme avveiningene som er tatt for å begrunne tiltak for gravide rusmisbrukere, er like aktuelle for gravide som utsettes for vold.
Men det er noen viktige forskjeller. En forskjell er at motivasjonen for å få hjelp ved vold kan være større enn ved rusavhengighet. En annen forskjell er at bruk av rus er noe den gravide utsetter seg selv for, mens det er andre personer som påfører henne vold. Det er derfor ikke bare opp til den gravide om volden skal ta slutt.
Partnerdrapsutvalget4 pekte på samlivsbrudd som en risikofaktor. At volden avdekkes kan føre til at den eskalerer og potensielt blir livsfarlig. Å flytte bort fra voldsutøver kan være en trigger for ny fatal vold. Alle tiltak må derfor inkludere grundige vurderinger av sikkerhet. Det vil derfor være nødvendig at helsepersonell, og spesielt politiet med sin kompetanse om trussel- og sikkerhetsvurderinger, blir involvert.
1 av 4 som blir drept i Norge blir drept av sin partner. Totalt 36 % av kvinnene som ble drept i perioden 2010-2020 ble drept av sin partner.
Den offentlige Partnerdrapskommisjonen, som regjeringen har planlagt å starte opp i 2024, vil kunne bidra med viktig kunnskap om risikofaktorer.
7.1.4.2 Guide for avdekking
Helsedirektoratet har en nasjonalfaglig retningslinje for svangerskapsomsorg. I veilederen står det at helsepersonell har en «sterk anbefaling» om å stille spørsmål om vold. Det er utformet forslag til slike spørsmål. Hvilke spørsmål som stilles, og hvordan, er viktig for å avdekke vold.
Den gravide kan komme til å fortelle om ulike former for, og omfang av, vold. Helsepersonell må derfor både gjenkjenne tegn på vold, og skille mellom ulike former for vold, samt alvorlighetsgraden.
Den enkelte gravide – og partner – vil derfor ha behov for hjelp og støtte, alt fra veiledning til mer akutte og inngripende tiltak.
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har utarbeidet en veileder for helsetjenestens arbeid med vold i nære relasjoner. Her er det et eget avsnitt om tegn på vold i svangerskapet. Vi oppfordrer til at avsnittet om gravide blir mer utfyllende, slik at det blir lettere å gradere behovet for hjelp og tiltak.
«Trafikklyset» er en guide som er utviklet av Helsedirektoratet for lettere å identifisere, vurdere og gi respons på seksuell adferd hos barn som vekker bekymring. Den er et eksempel på hvordan man kan vurdere behovet for oppfølging.
Vi foreslår å utvikle en tilsvarende «trafikklys-modell» som en guide for å avdekke vold i svangerskapet.
7.1.4.3 Hjelpe- og beskyttelsesteam
Når volden er avdekket må første steg være å tilby god hjelp og støtte. Den enkelte gravide, og partner, kan ha behov for ulike former for hjelp og støtte. Alt fra
veiledning til mer akutte og inngripende tiltak. Helsepersonell må derfor både gjenkjenne tegn på vold, og skille mellom ulike former og alvorlighetsgrad, og informere om aktuelle hjelpetiltak.
Den gravide vil være i en sårbar situasjon. En graviditet går fort, og det er ingen tid å miste. Den voldsutsatte kvinnen kan ha behov for hjelp fra ulike instanser. Det kan oppleves som en jungel å finne frem til og koordinere både kommunale, regionale og statlige hjelpetiltak. Det holder derfor ikke at jordmor informerer om ulike instanser som kan hjelpe. Kommunen må få en tydeligere plikt til å tilby helhetlig hjelp når gravide blir utsatt for vold.
Hjelpen som tilbys må være trygg nok til at den gravide tar imot.
Hjelpen som tilbys må også være trygg nok til at den gravide tør å ta imot hjelp. Krisesenter vil være en løsning for mange, men målet må være at det er etablert tilbud med andre og mer varige løsninger. Skal hjelpen være reell må kommunen ha på plass et botilbud til den gravide og eventuelt andre barn i familien som trenger det.
Noen vil trenge forsterket helsehjelp som ekstra ultralyd og andre undersøkelser. Det kan være fysiske skader på den gravide, men også psykiske lidelser som må lindres. Det kan være aktuelt å tilby veiledning av partner. Familievernkontoret og tilbud fra Alternativ til Vold (ATV) kan være aktuelt.
Andre barn i familien kan trenge støtte, og barnevernstjenesten kan tilby viktig hjelp. Mange forteller at de er økonomisk avhengig av sin partner. Rask hjelp fra NAV kan være avgjørende. Andre kan trenge hjelp til å finne bolig. Barne- og ungdomsdirektoratet (Bufdir) tilbyr i dag botilbud for voksne som er utsatt for tvangsekteskap, æresrelatert vold og/ eller negativ sosial kontroll. Dette er et tilbud som bør kunne utvides til å gjelde flere.
Kommuner har i dag ansvar for integreringstiltak for innvandrere og flyktninger, som eksempelvis bosetting og ulike introduksjonsordninger. Kunnskap om ulike språk og kulturer er viktig, og må være en del av det tverrfaglige tilbudet.
I tillegg vil RVTS-ene (Regionale Ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging), IMDi (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet) og fylkeskommunens minoritetsrådgivere være viktige. Ikke minst kan det være behov for sikkerhetstiltak som voldsalarm, omvendt voldsalarm, besøksforbud og hemmelig adresse. Da kan både kunnskap om kultur og generelle trusselvurderinger være aktuelt, og politiet vil da være en viktig aktør.
Det er altså mange aktuelle instanser og personer som må handle sammen, raskt og klokt. For å kunne operasjonalisere hjelpen må det være tydelig hvor man kan henvende seg i kommunen, og hvem som har ansvar for å koordinere og tilby hjelpen.
Vi foreslår derfor at det opprettes kommunale hjelpe- og beskyttelsesteam for gravide. Teamet plikter å tilby hjelp ut fra den enkeltes behov med fokus på barnet.
7.1.4.4 Meldeplikt og tiltak
Utgangspunktet må være at den gravide selv samtykker til hjelp. Likevel mener vi at et samtykke ikke alltid kan være avgjørende. Kunnskap om at en gravid utsettes for vold kan være avgjørende for at helsepersonell og andre kan tilby mer og bedre hjelp, både gjennom svangerskapet, under fødselen og i barseltiden etterpå. Det kan forhåpentligvis hjelpe den utsatte ut av et voldelig forhold som hun selv ikke klarer å komme fra og redusere fremtidige skader på barnet. Derfor mener vi det må innføres en meldeplikt.
Skal hjelpen være reell, må kommunen ha tilgjengelig et botilbud til den gravide og eventuelt andre barn i familien som trenger det. Dersom andre tiltak ikke er tilstrekkelige, og som en aller siste utvei, må den gravide kunne legges inn uten samtykke på en institusjon som er tilpasset gravide og barn.
Rapporten «Barnevernets ansvar for det ufødte liv» oppstiller noen vurderingskriterier som vil være aktuelle for disse situasjonene og som kan være nyttige å ta utgangspunkt i.
I rapporten anbefales det at andre tjenester enn barnevern skal kunne vedta tiltak med tvang. De foreslår likevel en meldeplikt til barnevernet, men at terskelen skal være høy.
De aller fleste gravide møter til svangerskapskontroll. Det er derfor naturlig at det er helsepersonell som må ha en meldeplikt til kommunen, på lik linje med rus. Dette er også i tråd med Raundalenutvalgets utredning5 hvor følgende kommer frem om barnevernslovens anvendelsesområde:
Etter utvalgets syn vil vurderinger om hvilken skaderisiko den gravide utsetter barnet for gjennom sin livsførsel imidlertid være en mer medisinsk vurdering som krever medisinsk kunnskap. Slike vurderinger hører etter utvalgets syn først og fremst til helsevesenet, og ikke til barnevernstjenesten.
En «trafikklysmodell» for vold i svangerskapet vil kunne brukes til å differensiere mellom pliktene.
Rødt nivå – Kommunen vurderer bruk av tvang.
Gult nivå – Helsepersonell melder bekymringen videre. Volden er alvorlig, og den gravide tar ikke i mot hjelp.
Grønt nivå – Den gravide tilbys hjelp. Pasienten tar i mot råd og veiledning.
Aktuelle lenker
Vold i nære relasjoner, 2018
Seksuellatferd.no
Barnevernets ansvar for det ufødte liv, 2021.