Barnas Havarikommisjon 2024 – Vold mot de minste
Utredning
Uten hinder av taushetsplikt etter § 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til den kommunale helse- og omsorgstjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade», jf. helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3
Helsepersonelloven § 32 annet ledd
7.1.3.1 Opplysningsplikt ved rus
Helsepersonell har en streng taushetsplikt. Likevel gir helsepersonelloven dem en plikt til å varsle videre dersom de har grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rus, som det er overveiende sannsynlig at kan skade barnet.1
Før det varsles, bør helsepersonell, så langt det er mulig og hensiktsmessig, informere den gravide pasienten om at melding vil bli gitt.2 Dette følger av prinsippet om at pasienten så langt som mulig bør spørres om råd og delta i beslutningsprosessen.
7.1.3.2 Helsepersonells vurderinger
Helsepersonellet må gjøre en vurdering av rusmiddelbruk, omfang og eventuelt hvilke skader dette kan lede til hos det ufødte barnet. Det krever både kunnskap og erfaring.3
En varsling kan også lede til en usikker situasjon for mor og dermed også det ufødte barnet. En utfordring er at mor kan oppleve slik varsling som et tillitsbrudd. Som en konsekvens slutter hun å oppsøke helsehjelp for å unngå at det varsles om forhold rundt hennes graviditet.
Det helt grunnleggende premisset er imidlertid at hensynet til barnet må veie tyngre enn hensynet til å bevare taushet om kvinnens helseforhold.
7.1.3.3 Opphold på institusjon
Etter helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3 kan det også vedtas at en gravid rusmisbruker, uten eget samtykke, skal tas inn på institusjon utpekt av regionalt helseforetak. Hun kan holdes tilbake der i hele svangerskapet, dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig. Formålet med regelen er å forhindre eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres skade.
Under oppholdet skal det legges vekt på at kvinnen tilbys tilfredsstillende hjelp for sitt rusmiddelmisbruk, slik at hun kan bli i stand til å ta vare på barnet sitt. Bestemmelsen gir også en plikt for kommunen, uten hinder av taushetsplikt, til å gi barnevernstjenesten melding om at slikt vedtak er fattet og at kvinnen er tatt inn på institusjon.
Det finnes ikke lignende lovbestemmelser for de situasjonene hvor en gravid kvinne utsettes for vold.
7.1.3.4 Meldeplikt til barnevernet
Helsepersonell har en plikt til å være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten, jf. helsepersonelloven § 33. Helsepersonell har også en plikt til melde fra til barneverntjenesten. Meldeplikten til barneverntjenesten gjelder imidlertid bare for barn
som er født, og gir derfor ikke beskyttelse for det ufødte barn.
Etter at barnet er født, kan barnevernet ha en plikt til å utrede omsorgssituasjonen for barnet. Foreldrene kan bli pålagt utredning med opphold på senter for foreldre og barn. Her kan de få veiledning og såkalt omsorgsendrende hjelpetiltak, men ikke uten samtykke eller før barnet er født.
Mens regelverket inneholder flere virkemidler når den gravide benytter rusmidler, er det i dag ingen slike virkemidler i lovverket når det foreligger mistanke om vold eller en historikk med vold mot gravide, og den gravide ikke tør å samtykke til hjelpetiltak. Barnevernet har ikke plikt til å hjelpe barnet før det er født. For det berørte barnet er dette et havari.
7.1.3.5 Plikt til å avverge
I tillegg har helsepersonell en rett og plikt til å melde forhold til politi for å avverge fremtidig alvorlig skade (helsepersonelloven § 22 og 32 og straffeloven § 196). Rent praktisk meldes det sjeldent i medhold av straffeloven § 196.
Dersom en gravid kvinne utsettes for vold, gjelder taushetsplikten. Det er ingen meldeplikt eller mulighet for å sette i gang hjelp uten samtykke fra den gravide.