– Nå er vi anerkjent, sier tiltaksansvarlig i Stine Sofies Stiftelse, Erik Oksavik. Opplæringsprogrammet Stine Sofie Barnehagepakke gir en styrket evne til å hjelpe barn utsatt for vold eller overgrep. Det viser en ny studie gjort av Folkehelseinstituttet.
Rundt 94 prosent av alle barn i Norge mellom 1–5 år går i barnehagen. Det betyr at barnehageansatte står i en unik posisjon for å hjelpe barn med voldserfaringer i Norge. Tiltaksleder Erik Oksavik i Stine Sofies Stiftelse sier det slik: – Det føles godt å få bekreftet at Stine Sofie Barnehagepakke har en god effekt på deltakere og deres ansatte!
Forskningen ble gjennomført i barnehager i Vestfold, Telemark og Innlandet. Målet for Barnehagepakka er å gi barnehageansatte «handlingskompetanse» når bekymringene for et barn stiger.
Handlingskompetanse er «aktiv skuldertrening»
Barnehageansatte er godt trent til å snakke med barn og kanskje de fremste til å spore endringer i barns adferd. Ansatte må da kunne skille vanlig utvikling, fra det som er mer unormalt.
– Vi gir dem et bredere blikk på adferd som kan skyldes vold, overgrep eller omsorgssvikt. Deretter gir vi dem kompetanse og trygghet til å handle på det, sier Oksavik. Han kaller det «aktiv skuldertrening».
– Ansatte må ikke ha så lave skuldre at de overser barn som trenger det. Men heller ikke så høye skuldre at de blir engstelige for å snakke med barna, eller ta en sjekk med barnevernet. Samarbeid og samhandling er gull for barna dette gjelder, sier Oksavik.
Viktig at barnevernet deltar
NOU 2017:12 «Svikt og svik» viste at utsatte barn ikke fikk hjelp på grunn av mangel på samarbeid mellom hjelpeinstansene. Derfor er lokalt barnevern også invitert med i opplæringen. Her får barnehageansatte høre at under 1% av henvendelsene fører til fremmet sak om omsorgsovertakelser. Hjelpen går til foreldrene flest som råd og veiledning, avlastningstiltak, støttekontakt og barnehageplass.
– Det er viktig at lokalt barnevern og barnehageansatte blir kjent med hverandre. Barnehagepakka er en møteplass som trygger og bygger evne til å samhandle. Målet er ikke flest mulige bekymringsmeldinger, men at det meldes når det er riktig. Da er det lurt å snakke sammen og drøfte prosessen videre, sier Oksavik.
Unik i Norden
FHI-studien startet med en systematisk kartlegging av studier som har undersøkt effekten av opplæringstiltak i vold og overgrepsfeltet (2019). FHI fant ingen slike studier i Norden. Det er mange slike tiltak som Barnehagepakka, men ingen vet altså om disse faktisk virker etter hensikten.
FHIs seniorforsker, Lasse Bang mener det er viktig at gode intensjoner ikke må bli overstyrende for krav om effekt av slike opplæringsprogrammer, og fortsetter: – Noen kan ha negativ effekt, for alt vi vet. Derfor må det gå et lite varsel ut til dem som kjøper kurs i kommune og myndigheter. Man bør kvalitetssikre initiativene før de eventuelt iverksettes bredt, sier Bang, som står bak studiene der Barnehagepakka inngår.
Barnehagepakka har nå fått den unike posisjonen av å være det første opplæringsprogrammet i Norden som trygt kan hevde å ha positive effekter. – Ja, det kan man kanskje si. Selve metoden vi har brukt er det vi forskere kaller «gullstandarden» og gir trygghet for at resultatet vi har funnet er statistisk signifikant, forteller FHI-forskeren.
Positive effekter
Barnehagepakka viste signifikant positiv effekt på fire av fem mål for å styrke ansattes handlingskompetanse. De fire var kunnskap, personlige faktorer, tro på systemet og handlingsbarrierer.
«Kunnskap» inkluderer generell kunnskap på feltet, men også praktiske evner som å vite hvordan man sender inn en bekymringsmelding.
«Personlige faktorer» er ansattes selvopplevde evne, kompetanse og trygghet til å håndtere og imøtekomme bekymringer om vold og omsorgssvikt.
«Tro på systemet» viser til ansattes tillit til tjenestenes evne til å hjelpe barnet. For eksempel barnevernet og andre hjelpe- og omsorgstjenester.
«Handlingsbarrierer» refererer til de ansattes selvopplevde vanskeligheter med å handle ved bekymring om vold og omsorgssvikt. Reduksjonen av handlingsbarrierer viste seg å ikke ha samme robuste virkning over tid, uten at det bekymrer, sier Erik Oksavik fra Stine Sofies Stiftelse.
– Repitisjon er viktig. Det er hovedgrunnen til at vi i Barnehagepakka jobber med barnehagene slik at de får vold og overgrep inn i årshjulet. Da vedlikeholdes ferdighetene som rammeplanen pålegger barnehagen, sier han.
Les mer
Fakta om Stine Sofie Barnehagepakke
Stine Sofie Barnehagepakke er det eneste opplæringsprogrammet med forskningsbaserte positive effekter i Norden.
Barnehagepakka har positiv effekt på fire av fem mål:
- Kunnskap
- Personlige faktorer
- Tro på systemet
- Handlingsbarrierer
Det ble ikke vist effekt på 5) barnehagekultur som åpenhet og støtte.
Studien er det man kaller en randomisert kontrollert studie (RCT). Det er «gullstandarden» for all type forskning og betyr høyere grad av sikkerhet for at resultatene er riktige.
Barnehagepakka er levert av Stine Sofies Stiftelse, og forskningen er gjennomført av Folkehelseinstituttet (FHI).
-
Forskning viser god effekt av Stine Sofie Barnehagepakke
– Nå er vi anerkjent, sier tiltaksansvarlig i Stine Sofies Stiftelse, Erik Oksavik. Opplæringsprogrammet Stine Sofie Barnehagepakke gir en styrket […]
-
—Viser et vedvarende behov for støtte
Siden oppstarten i mars 2020 har hjelpetjenesten Foreldresupport 116 123 besvart nærmere 50 000 henvendelser fra foreldre om små og […]
-
Gir glede, mestring og fellesskap
En ny offentlig evalueringsrapport konkluderer med at Stine Sofie Senteret oppfyller formålet sitt, og forvalter tildelte midler effektivt. På oppdrag […]